2

GRUBLING

GRUBLING

Er du også en som grubler mye? Ved flere psykiske lidelser er unødig grubling en gjenganger.

Forrige uke skrev jeg om hvordan man kan bli bedre på å ta beslutninger.

Men hva med den evinnelige grublingen over det som hører hjemme i fortiden, eller bekymringer for det som kommer?

Vi trenger helt klart å tenke gjennom ting, nettopp for å ta bedre og klokere beslutninger, og for å lære av våre feil, nettopp for å gjenta samme feil flere ganger. Dette er grunnen til at vi husker også mye av det vonde som har skjedd oss, slik at vi bedre kan unngå å bli såret nå, og i framtiden. Dette er en biologisk overlevelsesstrategi, vi er laget sånn av en grunn.

Men tankene våre kan ofte ta overhånd, og bli destruktive i form av grubling eller bekymringer. Vi blir sliten, utmattet og nestemt. Angsten stiger.

Grubler du mye bruker du rett og slett opp energireservoaret ditt og de viktige nevrotransmitterne i hjernen, som du egentlig burde ha spart til senere på dagen, eller til neste dag for den saks skyld.

Se for deg at du har et begrenset antall nevrotransmittere og en gitt mengde energi tilgjengelig pr. dag. Vær derfor varsom eller kritisk til hvor du satser kortene dine. Er det du grubler på akkurat nå av avgjørende og stor betydning for deg om 1 måned, 1 år eller 10 år? Hvis svaret er nei er sjansen stor for at du nå er i ferd med å bruke opp kostbar energi og hjerneaktivitet, som du trenger for de større valgene i livet - de som får konsekvenser for oss selv og de rundt oss enten nå i dag, eller i lang tid framover.

Tar du deg selv feks. i å gruble over hvorfor venninnen eller kompisen din ikke ringte dagen før, som avtalt? Da kan du feks. trene deg på å heller sjekke fakta. Finn ut aktivt / spør vedkommende om hvorfor de ikke overholdt avtalen. Kanskje oppstod noe uforutsett som vedkommende ikke hadde kontroll over, mer enn at vedkommende bevisst ville gjøre deg vondt? Eller du kan spørre deg selv om dette egentlig er viktig for deg å vite om 1 år fram i tid, når du ser tilbake? Om svaret er nei er det en gyllen anledning til å spare på kruttet og heller bruke energien på det du trenger, for hvem vet - kanskje trenger du resten av dagens porsjon med energi og gode nevrotransmittere til å være tilstede for barna dine, når du kommer hjem fra en krevende dag på jobb.

Del på:Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Comments

comments

Comments 2

  1. Kjære Doktor Nils.

    Jeg hadde en stund deg som fastlege, og denne perioden slet jeg blant annet med grubling på bakgrunn av nylige hendelser i livet mitt. Grubling som jeg da følte at tok over livet mitt, og som spente bein på fornuft, følelser og fungering. Måten jeg ble møtt på da jeg omsider ringte og bestilte time for å få hjelp, la grunnlaget for hvordan jeg taklet reisen fram mot frisk. Jeg husker fortsatt følelsen av å oppdage at jeg ikke ble møtt av den legen jeg trodde, jeg var på nippet til å stikke, men det gikk bra og jeg ble møtt. Sett. Hørt. Veiledet.

    Takk for at du «bare» gjorde jobben din. Takk for at du fant tid blant timeavtalene til å lytte. Takk for at du fikk meg på rett spor mot ytterligere hjelp. Takk for at du aldri presset meg til noe som helst, men gav meg tid til å ta stegene selv.

    1. Post
      Author

      Det er vanskelig å beskrive hvor verdifull din tilbakemelding er. Som lege innehar man ofte hjelperollen i et begrenset tidsrom for hver enkelt pasient. Ikke sjelden tenker jeg derfor på hvordan det har gått videre med mine pasienter. Tusen takk for at du deler. Din beskrivelse viser hvordan du selv, på egne ben, har greid og greier å stå i det vanskelige. Det er godt å vite, og det inspirerer. Ikke bare meg, men også leserne.
      Ha en riktig god påske !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *